Etter å ha sett minnesmerket for Holocaust i dag verka det meiningslaust å drive med meiningslause ting. Meiningsløysa blei meiningslaus og eg fann ut at eg kjente meg meiningsfull, heldig og glad. Sentimentalt, men sant.
Kjem tilbake med meiningslause handlingar når livet kjennes for meiningsfullt att. Det er nok ikkje lenge til. Eg seier som kinoreklama gjorde i gamle dagar: Kom i hau, æ kjæm tebakers!
meiningslaust 